Dachsen er en brukshund.
For å få championattittel på hunden, må den derfor ha premier fra bruksprøver i tillegg til premier på utstillingsprøver. Det er tre typer bruksprøver som arrangeres i Norge. De viktigste bruksegenskaper til dachsen er:
Drev
Dachsen er en glimrende drevhund. Noen oppdrettere avler spesielt frem sterke drevegenskaper når de skal benyttes i jakt. Dachsen vil med sine korte ben gå langsomt frem mot byttet og gi los (bjeffe på legmannsspråk) med sin sterke vokal. Dens utholdenhet gjør at den kan holde på i lang tid i ulendt terreng uten at den blir sliten. Den er ypperlig til jakt på rådyr, men også til annet vilt som hjort og hare. Under prøver er det blant annet drevsikkerhet, ekvipasjens samarbeid, los og fart som vurderes. Prøven går over maksimalt tre timer.
Spor
Noen dachser er fødte sporhunder. I trening og under prøver på blodspor (utlagte bloddråper med jevne mellomrom) og ferskspor (spor fra levende vilt) ser man fort om hunden er spornøye eller ikke. Dens naturlige nærkontakt med bakken er et glimrende utgangspunkt for å spore seg frem til byttet under jakten eller til en liten godbit om det er en sporprøve som avholdes. Når man går spor, eller drev for den saks skyld, med dachsen er det viktig at hundeeieren kan lese hunden godt. Eieren må følge med på om hunden har mistet sporet. Da kan ekvipasjen gå tilbake til et sted man vet hunden var på sporet og prøve en ny rute. På sporprøver blir både eier og hund vurdert i forhold til samspillet mellom disse, men det er klart at spornøyaktighet er det viktigste som vurderes. Under blodsporprøver er det lagt opp til opphold i sporet og en 90 graders vinkel i sporet slik at hunden skal få litt utfordringer med å finne hvor sporet fortsetter.
For å være godkjent ettersøkshund må hunden og eieren igjennom praktisk prøve. Den praktiske prøven skal legges opp slik at den er egnet til å bedømme ettersøkshundens evne og vilje til å følge sporet etter hjortevilt som er påskutt og eventuelt såret. Den praktiske prøven er todelt og skal bestå av sporing på et utlagt kunstig spor med blod som markering og sporing på friske spor etter hjortevilt. En godkjent ettersøkshund må beherske sporing på relativt gamle spor, og sporing av friskt hjortevilt uten blod i sporet.
Hi
Hi-prøver holdes forskjellige steder i Norge i såkalte kunsthi. Det benyttes rever som er rent for formålet inne i buret for å vekke lysten, og de er beskyttet bak gitter. Hunden kommer ikke i nærkontakt med reven. Hunden skal forsere hindringer (liggende og stående nåløyer, vanngrav, hylle og sandbank) for å komme frem til reven. Det er to forskjellige typer egenskaper som prøves i hiet. En hund har en av disse egenskapene. Forliggere skal ligge og bjeffe på reven i ca femten minutter før de skal gi seg eller bli avbrutt av dommeren. Forliggere skal holde byttet i sjakk til jakteren kommer å tar hånd om byttet, og skal derfor ligge litt i avstand fra byttet. Sprengere skal ligge og angripe og bjeffe en periode foran hiet, bryte av selv når byttet ikke kan nås og deretter forsøke en annen higang. Dette skal de gjøre for å få byttet ut av hiet slik at jegeren kan skyte det. Et kunsthi består av tre higanger. Den skal besøke alle tre i tur og orden og returnere til en av de andre etter at den siste av de tre er prøvd. Det er begrenset hvor lenge dommeren tillater at hunden angriper.
Å prøve ut hunden i et naturhi er av og til en prøvelse. Hunden er inne i de utallige gangene en lang tid. Det er ikke sikkert du vet hvilken utgang den kommer ut av heller… Sitter den fast i hiet eller får seg en smekk av en grevling kan det være særdeles vanskelig å få hunden ut. Greit å være klar over risikoen….
For å få championattittel på hunden, må den derfor ha premier fra bruksprøver i tillegg til premier på utstillingsprøver. Det er tre typer bruksprøver som arrangeres i Norge. De viktigste bruksegenskaper til dachsen er:
Drev
Dachsen er en glimrende drevhund. Noen oppdrettere avler spesielt frem sterke drevegenskaper når de skal benyttes i jakt. Dachsen vil med sine korte ben gå langsomt frem mot byttet og gi los (bjeffe på legmannsspråk) med sin sterke vokal. Dens utholdenhet gjør at den kan holde på i lang tid i ulendt terreng uten at den blir sliten. Den er ypperlig til jakt på rådyr, men også til annet vilt som hjort og hare. Under prøver er det blant annet drevsikkerhet, ekvipasjens samarbeid, los og fart som vurderes. Prøven går over maksimalt tre timer.
Spor
Noen dachser er fødte sporhunder. I trening og under prøver på blodspor (utlagte bloddråper med jevne mellomrom) og ferskspor (spor fra levende vilt) ser man fort om hunden er spornøye eller ikke. Dens naturlige nærkontakt med bakken er et glimrende utgangspunkt for å spore seg frem til byttet under jakten eller til en liten godbit om det er en sporprøve som avholdes. Når man går spor, eller drev for den saks skyld, med dachsen er det viktig at hundeeieren kan lese hunden godt. Eieren må følge med på om hunden har mistet sporet. Da kan ekvipasjen gå tilbake til et sted man vet hunden var på sporet og prøve en ny rute. På sporprøver blir både eier og hund vurdert i forhold til samspillet mellom disse, men det er klart at spornøyaktighet er det viktigste som vurderes. Under blodsporprøver er det lagt opp til opphold i sporet og en 90 graders vinkel i sporet slik at hunden skal få litt utfordringer med å finne hvor sporet fortsetter.
For å være godkjent ettersøkshund må hunden og eieren igjennom praktisk prøve. Den praktiske prøven skal legges opp slik at den er egnet til å bedømme ettersøkshundens evne og vilje til å følge sporet etter hjortevilt som er påskutt og eventuelt såret. Den praktiske prøven er todelt og skal bestå av sporing på et utlagt kunstig spor med blod som markering og sporing på friske spor etter hjortevilt. En godkjent ettersøkshund må beherske sporing på relativt gamle spor, og sporing av friskt hjortevilt uten blod i sporet.
Hi
Hi-prøver holdes forskjellige steder i Norge i såkalte kunsthi. Det benyttes rever som er rent for formålet inne i buret for å vekke lysten, og de er beskyttet bak gitter. Hunden kommer ikke i nærkontakt med reven. Hunden skal forsere hindringer (liggende og stående nåløyer, vanngrav, hylle og sandbank) for å komme frem til reven. Det er to forskjellige typer egenskaper som prøves i hiet. En hund har en av disse egenskapene. Forliggere skal ligge og bjeffe på reven i ca femten minutter før de skal gi seg eller bli avbrutt av dommeren. Forliggere skal holde byttet i sjakk til jakteren kommer å tar hånd om byttet, og skal derfor ligge litt i avstand fra byttet. Sprengere skal ligge og angripe og bjeffe en periode foran hiet, bryte av selv når byttet ikke kan nås og deretter forsøke en annen higang. Dette skal de gjøre for å få byttet ut av hiet slik at jegeren kan skyte det. Et kunsthi består av tre higanger. Den skal besøke alle tre i tur og orden og returnere til en av de andre etter at den siste av de tre er prøvd. Det er begrenset hvor lenge dommeren tillater at hunden angriper.
Å prøve ut hunden i et naturhi er av og til en prøvelse. Hunden er inne i de utallige gangene en lang tid. Det er ikke sikkert du vet hvilken utgang den kommer ut av heller… Sitter den fast i hiet eller får seg en smekk av en grevling kan det være særdeles vanskelig å få hunden ut. Greit å være klar over risikoen….
