Om dachshunden
Dachshunden oppstod i Tyskland for mange hundre år siden og er en av våre vanligste hunderaser. Den tyske dachsen var noe større enn de størrelsene vi kjenner til i dag. Årsaken til dette er at rasen på 1800 tallet ble avlet som rene kjeledyr og mistet derfor noe av størrelsen sin. Arten har utviklet seg over disse årene, men endel av de grunnleggende egenskapene som dens fryktløshet under jakt er vel bevart. Dachs er det tyske ordet for grevling. Dachshunden tilhører gruppen chondrodystrofe raser som betyr at lengdeveksten i bena stanser på et tidlig tidspunkt, derfor de korte rørbena. Dette er en spesialisering for å kunne grave byttet ut av hiet og gå ned i gangene. Mindre dachshunder ble avlet frem for å jage hare og røyskatt.
Dachshunden er en av de få hunder som er godkjent for jakt under og over bakken. Korte ben for å grave seg inn i huler og løst skinn slik at den ikke skal få rifter i skinnet når den henger seg fast er særdeles nyttige egenskaper under jakten. Dens dype brystkasse skal gi plass til nok lungekapasitet til å holde ut under lengre jaktseanser. Derfor har dachshunden en enorm utholdenhet i forhold til andre mindre hunder. Den har kraftige muskler i kroppen, noe du merker når du går tur med den.
Hunden stammer sannsynligvis fra en gammel tysk brackertype som den har visse anatomiske likheter med. Det er også bekreftet funn fra romertiden, men det er usikkert om dette virkelig er en forgjenger til dagens dachshund. Hvordan den har utviklet seg fra den tyske bracke til dagens dachshund er ikke klarlagt. Den engelske rasen Dandie Dinmont Terrier er brukt på slutten av 1800 tallet for å konstruere den strihårede varianten. Den strihårede er egnet til å jakte i kratt og lignende. Man tar det for gitt at den ikke er i slekt med Dachsbracke som er forløperen til dagens Drever eller de franske Basset-rasene.
Dachshunden er en utmerket hihund og langsomt drivende jakthund. Den har også i de siste årene blitt benyttet som viltsporhund (ettersøkshund). Hunden er i tillegg en meget hyggelig selskapshund, og med sitt selvstendige og sjarmerende vesen har den vunnet tilhengere over hele verdenen. Dachshunden er våken, livlig og kjærlig og har markant personlighet. De er gode kamerater og ganske lydige når de er grundig dressert. Dachshunden er også utrolig utholdende. Den elsker lange spaserturer eller lekeøkter.
Dachshunden kommer i tre hårvarianter; glatthår (korthår), strihår og langhår.
Den kommer også i tre størrelsesvarianter: Normalstor, Dverg og Kanin. Normalstor har et brystmål over 35 cm og en vekt på maks 9 kilo. Dverg har et brystmål på opp til 35 cm og en vekt på maks 4 kilo, mens Kanin har et brystmål opp til 30 cm og en vekt på maks 3,5 kilo.
En dachs kan leve ca 12-15 år med godt stell. Spesielt må eieren være oppmerksom på vekten da dette ofte kan være hovedårsaken til en kortere levetid. Dachshunden kan gå fort opp i vekt, så riktig mengder av mat er viktig å kontrollere løpende. Maten må justeres i forhold til aktivitetsnivået til hunden. Matmengen må økes noe under hundens drektighet hvor tispen trenger mer mat enn normalt for å gi næring til de ufødte valpene. Dog må hunden ikke få for mye mat slik at den ikke er i form til å føde. Rett balanse er fasiten for alle faser i hundens liv.
Dachshunden er kjent under navnene: Teckel, Dackel, Wadenbeisser (Tyskland), Bassotto (Italia), Tacsko (Ungarn), Jamnik (Polen), Mäyräkoira (Finland) og Taksa (Russland). Kjente klengenavn i Norge er "Ovnsrøret" og "Halvmeter'n".
